Mer for samfunnet

Norge trenger et nytt transportsystem. Investeringer i veier og flyplasser kan aldri gi den nødvendige kostnadsreduksjonen for næringslivet. Disse transportformene er dyre og for lite miljøvennlige. All transportvekst i og mellom de største byene bør i framtiden skje med jernbane og kollektivtrafikk, og ikke med økt bil- eller flytransport.

I Europa er satsinga på lyntog økende og kolossal. Spania for eksempel skal satse tusen milliarder kroner på lyntog fram mot 2020. Dette fordi lyntog frakter folk raskt fra sentrum til sentrum fordi det gir næringslivet og godstransporten bedre vilkår og sparer lokalmiljøet for støy og forurensing fra biltrafikk.

Det er trist og skuffende at man ikke har en moderne jernbane på Vestlandet. Det er flott at Lyntog debatten er i gang igjen. En debatt om at reisetiden på jernbanen skal bli akseptabel, og gjøre at folk velger tog fremfor fly.

Men jeg tror at Storting og regjeringen velger å vende ryggen til disse som roper etter et miljøvennlig alternativ.

Salar Salih

Det har vært uakseptabelt høye strømpriser i vinter og uakseptable prisforskjeller mellom landsdelene. Samtidig markedet har alene styrt strømprisen som har ført til urettferdig høye strømpriser for vanlige folk og industrien i ulike deler av landet.

Kommunikasjonsdirektør Kristian Martstrand Pladsen i Energi Norge sier at løsninger for å få gjort noe med dette er å fjerne flaskehalser og å få på plass nye overføringslinjer. Men jeg mener ved å fjerne flaskehalser, vil landet ligge åpent for at alle Norges magasiner blir tømt før Februar er omme. Resepten er å sette minstekrav på magasinfylling ved forskjellige datoer gjennom vintersesongen.

På en annen side hvis man klarer å produsere strøm så kosteffektiv som mulig, holder linjenettet så godt i stand som mulig og hele tiden er på let etter ny og bedre teknologi for å produsere ( miljøriktig) strøm, og lar være å legge på avgifter " for å regulere markedet", da kan mann se at prisene faller og forbruket stabiliserer seg der det skal være.

Med hensyn til kraftmangel og kraftpriser, vil SV innføre et to-prissystem for vanlig strømforbruk kontra luksusforbruk. Det ser sånn ut at SV har ikke skjønt at det er STATnett og STATkraft som styrer det meste av butikken, dvs. underlagt den regjering de selv er med i. Så det er kun politisk vilje som skal til for å endre kraftpriser, hele nettet er statseid. I tillegg er de fleste lokale kraftselskap eid av kommunene. så at neon roper opp om høye kraftpriser og kraftmangel, skyldes dette bare politisk unnfallenhet. Dette er ikke noen "griske kapitalister" men våre egne politikere som legger føringer. Klart kraftselskapene kunne endret nettleien f.eks. , men da hadde eierkommunenes inntekter endret seg, og det hadde jo ikke vært populært.

Nestleder i Sentrumsalliansen

Salar Salih

Følgdiskusjonen her

At Oslomakten gir blaffen i Vestlandet er ikke noe nytt. Slik har det vært i mange år, under ulike politiske partier og vekslende konstellasjoner. Det er desverre ikke slik at vi i dag har noen partier som har vært verre eller bedre enn de andre hva denne skjevfordelingen angår, så det er desverre grunn til å tro at dette vil fortsette også etter det forestående valget, uavhengig av valgresultatet.
Problemet er altså i høyeste grad reelt, og påstanden om at Oslomakten gir blaffen i Vestlandet holder vann.
Jeg vil likevel gå enda lenger, og påstå at Oslodominansen grenser til gamle dagers kolonimakt, og i det forholdet er det desverre Vestlandet som blir sittende med svarte per.

Årsaken til denne sammenligningen er følgende: Som region er Vestlandet rikt på naturresurser, og står for over 70% av landets verdiskapning. Mesteparten av disse verdiene sendes over til hovedstaden for fordeling over det ganske land, og tilbake til Vestlandet siver det akkurat nok penger til at ikke befolkningen gjør opprør.
Videre regnes Vestlandets innbyggere for ennenrangs borgere. Dette gjenspeiler i at det bevilges mindre penger til helse for den enkelte vestlending enn til den enkelte Osloborger. Man har altså satt en kroneverdi på vestlendingens helse, og desverre for oslomakten kan kroneverdier sammenlignes. Men selv om det på dette punktet er klart at det pågår en offentlig diskriminering, er det desverre ikke politisk vilje til å rette opp i uretten.

Det samme må sies om noe så kritisk for en region som infrastrukturen er. Også her var det vi vestlendinger som først måtte lære oss ord som bompengering, etterslep på vedlikeholdsbudsjett mm. I dag betaler vi alle våre veiprosjekter selv, gjennom bompenger. Ja, faktisk genererer våre bompengeprosjekter overskudd til staten, ved at vi betaler mer i avgifter til staten på prosjektene enn det vi får tilført i tilskudd. Disse overskuddene går igjen til å finansiere store og kostbare prosjekter på østlandet. I ren frustrasjon over dette strømmer nå mange vestlendinger til Frp, i den tro at dette partiet skal fjerne bomstasjonene på Vestlandet og sørge for gode veier også her. I den anledning vil jeg bare minne velgerne på at Siv Jensen tidligere i år sto på talerstolen i Vestfold og sa at "vi skal ikke bruke penger på vei i grisgrendte strøk på Vestlandet. Veiene skal bygges her hvor det bor folk".
Det er med andre ord ikke mye håp om bedring på denne fronten heller.
I tillegg kommer problemene innen rus, psykiatrisk helse, og skole. Dette er områder hvor vi her vest har store utfordringer og økende problemer, men hvor desverre alle midler forbeholdes Oslo. Er det rart det mumles om opprør?
Det som skremmer og sjokkerer meg med det jeg opplever som systematisk offentlig diskriminering av en hel landsdel, er at jeg har sett det samme før. Det vestlendingene utsettes for er skremmende likt den behandlingen mitt tidligere hjemland Kurdistan ble utsatt for under Saddam.

Når det nå snakkes om opprør er dette derfor noe som skaper skremmende assosiasjoner, men i demokratiet Norge kan man gjøre opprør ved hjelp av stemmeseddelen. Det opprøret vil vi i Sentrumsalliansen stille oss i spissen for, og den politiske realiteten er at den eneste måten velgerne på Vestlandet kan vise sin opprørstrang ved det kommende valget, er å stemme på Sentrumsalliansen. Med oss på tinget skal ikke Oslomakten kunne fortsette diskrimineringen av vestlendingene uten høylytte protester fra stortingets talerstol. Vi skal sørge for å synliggjøre hvilke konsekvenser de ulike vedtak får for Vestlandet, og konsekvent stemme imot hvert eneste vedtak som ikke innebærer en bedring av forholdene vest for langfjella.
I tillegg står vi foran et historisk jevnt valg, noe som kan skaffe Sentrumsalliansen en viktig vippeposisjon mellom blokkene. En slik posisjon vil vi i så tilfelle bruke til å kjempe med nebb og klør for MER TIL VESTLANDET!


Salar Salih

Selv om inntektene fra olje og gass har vært rekordhøye i de siste årene, og vi har brukt mer penge enn noen sine, er velferden i Norge nedadgående. Den nåværende regjering er trangsynt når det gjelder fremtidens trygghet for velferdsstaten.

Kunnskapsløftet reformen i grunnskolen og videregående opplæring har ikke gitt gode resultater. Dette tyder på at regjeringen har prioritert i feil retning.

Sentrumsalliansen vil ha åpenhet om kvalitet og innhold i skolen og vil ha sterk satsing på høyere utdanning, forskning og forskningsbasert kunnskap for å sikre fortsatt verdiskaping.

I dag står 270 000 mennesker i helsekø, og stadig flere tilbringer mange dager på korridorer og bøttekott. Sentrumsalliansen vil ha bedre kvalitet og mindre byråkrati i helsetjenesten. Vi vil fjerne byråkrati ved å legge ned de regionale helseforetakene og overføre pengene til sykehusene. Vi vil at pasientene får rett til å velge raskere behandling på private sykehus på statens regning.

Rus og psykiatri er i dag noen av samfunnets store utfordringer. Innen rus har vi senket terskelen så langt at diskusjonen rundt rusmisbruk veldig ofte går på hvordan vi kan lette på byrdene til de rusavhengige. Sentrumsalliansen vil ha de rusavhengige ut av rusmisbruket, og gjerne bruke sterkere virkemidler, som tvang i tett samarbeid med familiene til de rusavhengige. I behandlingen av rusmisbruk må det settes grenser med muligheter for å kontrollere grensene.

I de siste årene er blitt bygget færre kilometer vei, og kaoset i togtrafikken er blitt dramatisk. Stadig pålegges skattebetalerne ekstra utgifter i form av bompenger og rushtidsavgift. Sentrumsalliansen mener at det er statens oppgave å bygge og vedlikeholde veinettet, også på Vestlandet. Bompenger må fases ut som finansieringsform i Norge. Vi vil øke bevilgningene til samferdsel og vi ta i bruk virkemidler som OPS (offentlig - privat samarbeid) som sikrer en mer helhetlig, kostnadseffektiv og rask utbygging.

Asylpolitikken er også mislykket. Regjeringens uklarhet har gitt mange mennesker et falskt håp om opphold i Norge. Dette har igjen gitt en stor vekst i asylsøknader som vi ikke har vært i stand til å håndtere. Det kreves konkrete tiltak for å redusere ytterligere ankomster av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse. Sentrumsalliansen mener at klare holdninger og streng, men rettferdig asylpolitikk vil sikre at tilstrømningen av ubegrunnede asylsøkere reduseres kraftig.

I følge SSB oppholder 18200 ulovlige innvandrere seg i Norge i dag. Dette går ut over både innvandrere og samfunnet rundt.

Sentrumsalliansen vil at behandlingstiden for asylsøknader skal kortes ned til maksimum 3 måneder, og vil innføre en effektiv hjemsendelsespolitikk.

Sentrumsalliansen mener at retningen innen politi, domstol og ettervern i forbindelse med kriminalitet har gått i feil retning. Vi vil at det skal være større fokus og ressursbruk på forebyggende arbeid blant barn og unge. Gjennom større prioritering av forebygging skaper samfunnet gode holdninger som hindrer samfunnet fremtidig kriminalitet.

Antallet anmeldelser for vold øker hvert eneste år. På grunn av manglende ressurser blir det færre politi i gatene, færre kriminelle som blir avslørt, mer narkotika på gaten og sakene hoper seg opp hos politiet.

Sentrumsalliansen vil øke bevilgningene til politiet. Vi vil arbeide for å opprette et ettervernsprogram for straffedømte i statlig regi. Samtidig vi vil skjerpe kravene for prøveløslatelse.

Regjeringen har systematisk satset på offentlige monopoler fremfor mangfold, valgfrihet og samarbeid med privat og frivillige aktører. For Sentrumsalliansen er det viktig at det offentlige og næringslivet er på lag for økt verdiskapning. Norges videreutvikling og velferdssamfunnet er avhengig av et velfungerende og lønnsomt næringsliv. Sentrumsalliansen vil være en offensiv pådriver for å sikre eksisterende arbeidsplasser i tillegg til å skape nye. Sentrumsalliansen vil innføre en god kultur hvor det offentlige og politikere har en aktiv holdning overfor bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge. Vi vil satse på økt verdiskapning slik at Norge vil være i stand til å møte utfordringene i fremtiden. Sentrumsalliansen vil arbeide for nyskapning og grundervirksomhet og vil tilrettelegge for et samspill mellom næringslivet, offentlig sektor, organisasjonene i arbeidslivet og forskningsmiljø.

Salar Salih
Nestleder i sentrumsalliansens
og 1. kandidat til stortinget

Har vi som muslimer og kristne gjort nok for å ta avstand fra radikal islamisme (og rasisme)? Eller overlater vi i for stor grad debatten til ekstremistene på hver side?

For å belyse disse spørsmålene tar jeg som utgangspunkt den senere tidens opphetede debatt om bruk av hijab. En vanlig islamsk forståelse er at kvinner når de er sammen med menn som ikke er i den nærmeste familien skal kle seg og oppføre seg på en måte som ikke kan tiltrekke seksuell oppmerksomhet. Oppfatningene av hvilke krav dette stiller til klesdrakt varierer fra lovfortolker til lovfortolker ? fortolker av de religiøse bestemmelsene ? og fra land til land. Hijabens rolle er først og fremst å skjule kvinnens hår for menns blikk.

Ingen i Nord-Irak på 1960-tallet brukte hijab på samme måte som i dag. Den kom definitivt i bruk i forbindelse med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979, og den påfølgende oppblomstring i andre deler av Midtøsten. Før var det bare eldre kvinner som brukte hijab, veldig få unge jenter brukte den. Men etter Saddam-regimets fall og med den nye politiske friheten, dukket det opp flere ekstreme islamske grupper som var dannet ved hjelp av Iran eller Al-Qaida. Kvinner i det sørlige Irak blir drept av islamske grupper for ikke å følge streng islamsk skikk, og trusler fra islamske grupper driver mange kvinner bort fra hjemmene sine. Hundrevis av kvinner er drept i løpet av de siste årene.

Hijaben er blitt til et symbol for politisk islamisme, men ikke et symbol for alle muslimer. I dag bruker ifølge den irakiske TV-kanalen Alsharqiya ca. 30 prosent hijab i Nord-Irak, og ca. 65 prosent i det sørlige Irak.

Bruk av hijab er forbudt i forskjellige offentlige sammenhenger i en rekke muslimske land, som Tyrkia og Tunisia. Tv-kanaler i Egypt, Syria, Libanon og Irak følger samme praksis. Årsaken til dette forbudet er at hijaben blir regnet som en støtteerklæring til politisk (radikal) islam. Det er grunnen til at en rekke fremtredende muslimer støttet forbudet mot bruk av hijab i grunnskolen da det ble innført i Frankrike, og at det bare var islamistene som protesterte.

I Iran, på den annen side, er det fortsatt påbudt å dekke seg til for kvinner. En kvinne som ikke gjør det kan bli dømt til piskeslag og bøter, og utmålingen av straffen er ofte overlatt dommerens skjønn. Et eget ?moralpoliti? stopper kvinner som de mener ikke bærer hijab på korrekt måte (se mer om menneskerettigheter i Iran).

Personlig mener jeg bestemt at det i utgangspunktet ikke er noen ting i veien for at man bruker hijab, og at ingen skal kunne forby slik bruk. Mange bruker hijab på arbeidsplasser i Norge. Det har aldri vært problematisk. Men når man på den annen side begynner å stille krav til at samfunnet skal innrette seg etter denne bruken, og akseptere slike politiske ytringer som del av en politiuniform, har man krysset en grense. Da har ikke lenger hijab noen plass i vårt samfunn.

Islam ønsker å dominere samfunnet

Islam er en kilde til stolthet for muslimene. De knytter seg til hverandre gjennom islam og en felles historie. Et historie hvor islam hadde en dominerende posisjon i samfunnet. Ifølge Koranen er profeten Muhammed den siste profeten Gud har sendt til folket og islam er dermed den siste religionen. Og derfor har folket rundt profeten Muhammed alltid villet dominere områdene og samfunnet rundt seg og også brukt vold og makt for å islamisere sine naboer. Eksempler på dette er dagens regimer i Iran og Saudi-Arabia som ikke vil godta andre enn islamistene i landene sine. De forsøker også å påtvinge nabolandene sin styreform.

Har vi radikal islamisme?

For å svare på dette, må man finne ut hvor mange typer islamisme vi har i Norge. Gjennom mediene får en lett inntrykk av at det utelukkende finnes ekstrem islamisme. Dette stemmer selvsagt ikke, og jeg mener at de aller fleste troende norske muslimer følger en moderat versjon av islam. Et islam som er tilpasset samfunnet de lever i.

Men vi kan ikke se bort fra at det også finnes radikale islamister som har makt i Norge, og som har et genuint ønske om å dominere samfunnet.

Jeg mener at norske politikere ikke ønsker å skape en debatt der de moderate muslimene slipper til. Det er en stor tabbe av våre sentrale politikere å benytte Islamsk Råd som rådgiver i innvandringsspørsmål. Konsekvensene av det blir at sittende regjering motarbeider muslimer flest ved å følge en radikal minoritet blant muslimene.

Problemene vi nå opplever er resultatet av mange års feilaktig håndtering av innvandrings- og integreringsspørsmål. Dialog og ryddig debatt er avgjørende for å skape en god integrering og flerkulturelt demokrati, og vi har behov for å definere et felles verdigrunnlag.

Hverken de konservative kristne, radikale islamister eller rasistene er opptatte av slike felles verdier, fordi de ser på dette som en trussel.

Må sette ekstremistene på sidelinjen

Det er ingen tvil om at det finnes en viss bekymring blant folk for radikale islamister. Det finnes flere årsaker til dette. Det kan skyldes medias fokus på tvangsekteskap, jødehat, krav om dødsstraff for homofile, hijabtvang, og omskjæring av småjenter blant en del muslimer.

Misforstått kulturell forståelse som blant annet gir seg utslag i at våre politikere ønsker å utdanne imamer i Norge, hjelper heller ikke på situasjonen. Det er ikke behov for å utdanne imamer. Hva gjør vi med mange imamer som plutselig står ferdig utdannet? Det er ikke dokumentert at muslimer ikke er i stand til å tenke og vurdere uten veiledning fra en imam. Jeg ser ingen grunn for at vi skal ta penger fra andre nødvendige formål for å utdanne imamer. For eksempel kan disse pengene brukes for tiltak om ordentlig integrering.

Det samme må kunne sies om at man ønsker å la imamer få formidle Al-Qaidas budskap gjennom undervisning på universiteter og høyskoler. Foran en fullsatt forelesningssal på Høgskolen i Oslo gikk imamen Zulqarnain Sakandar Madni langt i å hevde at det var amerikanske styresmakter som sto bak terrorangrepene 11. september 2001.

Problemet med radikal islamisme kan aldri løses så lenge man velger å la ekstremister på begge sider legge premissene for den nødvendige dialog. Vi er avhengige av at våre sentrale politikere tilegner seg kunnskap om de personer og grupper de benytter som rådgivere, og at vi alle setter ekstremistene på sidelinjen. Bare slik kan det store moderate flertall bli premissleverandører for vår fremtidige samfunnsutvikling.